Kastrere/sterilisere hunnkatt

Kastrere/sterilisere hunnkatt

Kastrering av hunnkatt gjør den steril, den kan ikke få kattunger etter inngrepet. På folkemunne kalles denne operasjonen av hunkatter for sterilisering, mens man sier kastrering om hannkatter. Begrepet sterilisering blir benyttet i denne artikkelen.

Det anbefales å gjøre tiltak for å hindre at det blir født uønskede kattunger.

Det blir stadig mer fokus på at katteiere bør ta ansvarlige valg som kan hindre mye frustrasjoner som utfordringer med hjemløse katter gir samt forebygge lidelser hos hos de mange kattene som aldri vil få oppleve livskvalitet.

Hvorfor sterilisere hunnkatten?

Hvis katten ikke skal benyttes i avl anbefales det å sterilisere. Det er også mulig å gjøre andre tiltak for å hindre katten å komme i løpetid, men det er flest fordeler med sterilisering.

Tidlig sterilisering bidrar til at færre katter blir født. Å begrense kattebestanden er viktig da det finnes flere hjemløse katter enn det finnes hjem gode hjem til disse. Mange katter lider altså en trist skjebne, de er redde, hjemløse, utsatt for vær og vind, sulter og lider av sykdommer og smerter.

Sterilisering vil gi helsegevinst.  Katten vil ikke kunne få livmorbetennelse, og tidlig sterilisering minsker risikoen for jursvulster. Katter i løpetid forsvinner iblant i dagevis, og får ikke i seg tilstrekkelig med næring. Noen av disse finner ikke veien hjem igjen og det øker risikoen for å bli påkjørt/skadet.

Når katten havner på andre katters territorium, øker sannsynligheten for katteslåsskamper. Skader etter slåsskamp kan f.eks. føre til smertefulle og farlige infeksjoner som må behandles av veterinær. Slåsskamper og nærkontakt med hannkatten under parring kan også være årsak til at alvorlige smittsomme sykdom blant katter spres.

Hunkatten tiltrekker seg hankatter som skvetter illeluktende urin på naboens tomt og eiendeler. Dette er ikke populære i nabolaget. Du slipper også selv å leve i stram lukt av tisselukt utendørs, på f. eks- trappa. Urin fra hankatter smitter også ofte over på hunkattens pels.

Kattejammer som følge av rivalisering mellom ukastrerte hannkatter, til alle døgnets tider er sjenerende, både for deg og eventuelle naboer.

Når bør hunkatten kastreres/steriliseres?

For å hindre kattungen i å komme i løpetid, så kan man sterilisere den allerede i 5-6 mnd alderen. De fleste katter får løpetid senere enn det. Spør din veterinær hva hen praktiserer.

Det anbefales at katten ikke steriliseres mens den har løpetid da det kan øke faren for komplikasjoner etter operasjonen. Ideelt tidspunkt for katter som har hatt sin første løpetid er å sterilisere midt mellom to løpetider.

Nyopererte katter bør ikke være i for mye aktivitet. Dette er vanskelig å unngå da katten blir urolig når den har løpetid.

Det finnes flere metoder for å unngå at katten blir drektig

Kirurgisk sterilisering

Katten blir steril ved å fjerne eggstokkene og livmor. Dette blir vanligvis utført gjennom et snitt midt under magen – buksnitt.

Noen veterinærer utfører operasjonen ved snitt på siden – flankesnitt. Det er mest vanlig er buksnitt.

Katten er i narkose under operasjonen. Etter kirurgisk kastrering vil hunkatten aldri komme i løpetid igjen eller kunne få kattunger.

P-piller til katt

P-piller er et hormonpreparat som skal gis til katten en gang i uken på samme ukedag. Når katten går på p-piller vil den ikke få løpetid. Ulempen med p-piller er at katteeier kan glemme å gi pillen eller at katten ikke tar opp virkestoffene i tabletten grunnet oppkast eller diaré.

Bruk av p-piller øker risiko for kreft i jurkjertlene og gir økt risiko for livmorbetennelse

Hormonpreparat i injeksjonsform

Injeksjon er som p-piller et hormonpreparat. Denne gis av veterinær hver 5. mnd.

Bruk av hormonpreparat øker risiko for kreft i jurkjertlene og gir økt risiko for livmorbetennelse.

Hvordan skal vi pleie katten etter operasjonen/kirurgisk sterilisering?

Noen veterinærer velger å sette en body på katten slik at den ikke kommer til operasjonssåret, men andre foretrekker at katten går med skjerm/halskrage. En del veterinærer velger faktisk at katten skal få slippe både skjerm/halskrage og body da de har erfart at kattene sjelden er opptatt a på slikke/bite på operasjonssåret.

Det er viktig å følge med at din katt ikke er opptatt med å slikke og bite på såret da det kan medføre at bakterier lettere for grobunn og skaper infeksjon. Be derfor om å få med deg en skjerm/halskrage som du kat sette på katten i tilfelle du oppdager at du har en av de kattene som er opptatt av operasjonssåret. Be også veterinæren vise deg hvordan den skal brukes.

Katter med skjerm/halskrage eller body skal ikke oppholde seg utendørs

Katten vil være døsig/sløv dagen den er operert. Dette er kombinasjon av ubehag i operasjonssåret og at det tar lang tid å komme våkne opp til «normalen» etter narkose.

Dagen etter virker de fleste kattene.

Mange katter virker ganske uanfektet allerede dagen etter, men det er viktig at de er mest mulig i ro slik at såret heles. Å holde en katt helt i ro er en utfordring, men å f.eks. invitere til lek bør en unngå. Hold unna andre kjæledyr som kan trigge katten til fysiske utfoldelser. Pass på at barna ikke glemmer seg og løfter og leker med katten.

Etter 10-12 dager er det vanlig å fjerne stingene. Da kan også body og skjerm/halskragen fjernes.

Noen veterinærer syr igjen operasjonssåret med selvoppløsende tråd. Disse stingene behøver ikke fjernes.

Det er vanlig med en eller flere kontrolltimer etter operasjonen. Dette er det litt ulik praksis fra veterinær til veterinær.

Følg daglig med på operasjonssåret. Registrerer du hevelse, hissig rødhet, blødning eller vond lukt kan dette være et tegn på komplikasjoner. Ta gjerne et bilde av det nyopererte såret første dag slik at du lettere kan vurdere at såret gror slik det skal.

Katten bør være under oppsyn den første tiden.

Er det ulemper/bakdeler med å sterilisere?

Endringer i kjønnshormonene kan virke inn på kattens appetitt og stoffskifte.

En sterilisert katt vil ofte føle seg mer sulten samtidig som den er mindre fysisk aktiv. Disse forhold kan føre til overvekt.

Overvekt øker risikoen for andre sykdommer som; tilstoppede urinveier, diabetes og problem med hjerte og blodsirkulasjon.

Noen overvektige katter steller seg mindre. Dette øker risikoen for hudproblemer

Overvekt kan unngås ved å kontrollere fórinntaket.

Vei katten jevnlig, gjerne en fast dag i uka slik at du tidlig registrerer en eventuell vektøkning

Å veie katta med digital koffertvekt kan være nyttig.  Vei katta f.eks. i et kattebur. Digital kjøkkenvekt for veiing av mindre katter kan også brukes for nøyaktig resultat.

Hør med din veterinær om det kan være aktuelt å bytte fòr.

Ha fokus på å forebygge vektproblem da det er lettere enn å slanke katta etter at det har blitt for tung. Ta høyde for at gode jegere også selv skaffer seg mat og at det er kalorier i godbitene katten får.